søndag 30. januar 2011

Uka går..

Ja så har det gått en uke siden Massai besøket vårt. Denne uken har vi vært på forskjellige barneskoler for å snakke med IOP koordinatorer. Alle som jobber som IOP koordinatorer gjør dette gratis og ved siden av lærerjobben sin. De har i utgangspunktet ansvar for ungene,ta fravær hver dag,og følge videre opp hvis noen ikke møter på skolen. Lørdag tok vi oss en fridag og heiv oss i en taxi til "storbyen" Iringa. Vi forspiste oss som vanlig på Neema crafts cafeen,og handlet litt forsyninger. Dvs ketchup,nutella,brus og sjokolade.

I dag startet vi dagen med gudstjeneste i romersk katolsk kirke kl 08 00! Kom for seint pga frokosten ikke ble servert tidligere enn vanlig,og endte med å stå utenfor kirken over en halvtime for å vente på neste sang. Vente,vente,vente...Vi syns vi venter på alt og alle,og har fått streng beskjed om å ikke ta med oss denne uvanen hjem til Norge igjen, i frykt for at verden vil begynne å gå bakover.

Vi har også fått satt over et par vask etter kirken. Da mener jeg hente vann i brønn,vaske for hånd i balje og vri opp alt du har.

Etter lunch dro vi på besøk til en fosterfamilie i nabolandsbyen. Torsdag som var kom det fire nye amerikanere i sytti årene til IOP senteret. To av dem har vært her før, og er også sponsor for ei av jentene som bor her. Eldste mannen er 79 år,blind på ett øye,men har et fantastisk humør. Lynklar i hodet er han også, og vi er veldig imponert over at de har tatt den kjempelange reisen til Ilula. Vi synes den åtte timer lange bussturen var grusom,hva med en på nesten 80 da???

Fosterfamilien vi besøkte i dag hadde fått hus av IOP. De blir forsynt med mel,ris og mais. Alle som tar til seg to eller flere barn får denne avtalen. Det er den smarteste løsningen IOP har kommet opp med for å rekrutere forsterfamilier. Damen vi besøkte i dag var 95 år!! Det er nesten et under at man blir så gammel i et land der gjennomsnittelig levealder er 47 år.

Barna hun har tatt til seg er 11 og 13 år. Hva skal vi si om dette? Barna er ikke vergeløse lenger,men hvor mange år til kan hun ta seg av ungene på en forsvarlig måte? Men,men.. Det var i allefall interessant nok å besøke stedet. Nå er det avslapping på rommene som gjelder frem til middag halv åtte. Ha en fin søndag alle lesere:0)

1 kommentar: