Ja så har det seg sånn at vi har besøk av alle disse afrikanske prestene her på huset. De som vi deler alle våre måltid og fasiliteter med. Det har tatt lang tid for oss å venne oss til dem, så bønn før mat er vi sjeldent med på. Men i forrige uke kan man si at glasset toppet seg da vi skulle legge oss men hører et vakent leven fra spisehallen. Det er så voldsomt at alle som en måtte vi ut av rommet og opp i pysjen for å få med oss hva som skjedde. Vi så inn det ene vinduet og der stod alle prestene i en ring rundt ei av jentene på hjemmet her. De talte i tunger, ristet, hylte og holdt henne nede på bakken. Hun lå og hylte de høyeste og mest grusomme hylene jeg har hørt på lenge. Hun lå og ristet og bar seg mens prestene drev med det de kaller det her; en demonutdrivelse.
Ellen, Ane, Karoline, Susanne, Nigel (amerikansk alt mulig mann) og meg stod som noen tente lys på utsiden og kikket inn. Vi var fullstendig sjokkert, noen kanskje mer enn andre. Men jeg har i alle fall aldri sett noe lignende og synes det var veldig ubehagelig og se på. Etterpå var meg og Ellen nødt til å avklimatisere med å se på en seinfield episode før vi sovnet. Men jaggu begynte de ikke morgenen etter. Og kvelden samme dag, og dagen derpå igjen. Nå har den ene jenta mistet stemmen etter all hylingen. Og de har begynt på ett par av de andre jentene også.
Vi spurte ansatte her på hjemme hvordan dette hjalp dem. Og de sa at når man har mørke tanker og som vi kaller det ;psykiske problemer så hjelper pastorene dem og drive ut de onde åndene og gjøre dem friske. Så dette var helt frivillig fra jentenes side og noe de selv ønsket.
Vi har nå gjort oss mer kjente med hele seansen men det er fortsatt noe i alle fall jeg aldri kommer til å forstå eller akseptere. Vi låser i alle fall dørene på rommet så fort mørket senker seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar