Avskjed med IOP

Alt har sin ende, og nå har tiden kommet for å ta farvel med alle menneskene på IOP. Vi kan ikke tro hvor fort tiden har gått. Jentene har alltid et sang program når nye gjester kommer,og de har også et når man drar igjen. Vi kommer aldri til å glemme den første dagen vi ble tatt imot i Ilula på bussholdeplassen, og vi kommer alldeles ikke til å glemme avslutningsdagen heller. Med blandede følelser går turen videre til Zanzibar og ferie resten av oppholdet. Vi har blitt utallige erfaringer rikere,og blitt kjent med mange flotte mennesker.

Vi har fått avskjedsbrev og tegninger fra flere av jentene vi fikk god kontakt med. Susanne og Karoline har alt blitt livsfaddere, og vi andre kommer etter.

Det var flott å bli kjent med Berit og hennes ansatte,men vi vil nok aldri glemme de 30 foreldreløse glade jentene på senteret.

Paradis på jord!

Vi var ikke helt sikre på hva vi syntes om at vi skulle bo i telt i tre dager, men hadde vi bare vist at de ville vært så perfekte, ville vi hatt roa nervene. Mer luksus telt har jeg aldri sett. Dere kan se for dere teltene i brødrene dahl. Så da kan dere tenkte dere selv at det var fantastisk.















Her står jeg nede i elva og tar bilde av hytta til Henriette og Ellen. Elva var helt tørket ut, noe som er veldig trist siden det er regnsesong. Og gleden var stor da det var vann i elven dagen etter:)

For noen hytter. Det var varmt vann i hyttene. Herlig!

Bestemor Ellen tar seg en lur og Henriette danser av glede!

Møtte på en flokk med over hundre elefanter!

Noen av de vakre dyrene vi så

Morgen safari

Vi ble vekket på morgenen med kaffe eller te på sengen. Så bar det avsted på morgensafari fra kl halv syv.

Henriette og Ellen på bussen. Kan se ut til at vi er blide,men er egentlig forbanna som få på både høy musikk,hungersnød,svettelukt og trengsel.

Men da vi så hvor flott vi skulle bo de neste to dagene ble alt glemt:)