En ting som ikke har blitt nevnt tidligere i bloggen er at jeg, Henriette, klarte å tråkke skikkelig over på nyttårsnatta. Ti meter fra døra hjemme sa det pang. Jeg måtte krabbe til døra for så å legge meg i fosterstilling på sofaen. Altså TO dager før avreisen. Foten min var blitt en klump som jeg ikke klarte å gå på. Så flyturen nedover var ikke reint behagelig, med en støttestrømpe som gjorde foten gulere og blåere. Jeg har halta meg fram og tilbake de siste dagene, og måtte forklare for de her nede at det er ikke lett å stabbe seg av gårde i hæler på glatta hjemme i Norge ;) Men i dag er den faktisk mye bedre. Så det har hjulpet å ligge høyt med benet hver natt. Jeg og foten min takker for oppmerksomheten.
Hei jentungen. Godt å høre at foten er bedre. Du får fortsatt være litt forsiktig fremover og ikke belaste den alt for mye. klem
SvarSlett