Nå har vi vært i Ilula i fire dager. Strømmen går stort sett hver kveld,så det er begrenset hva vi får oppdatert. Nå er den kommet igjen, og jeg har noen minutter før middag. Hvor skal jeg begynne??
IOP er et et stort program, det går rundt kun ved donasjon og sponsorer rundt om i verden. Det bor 32 jenter på barnehjemmet vi også sover på. Mange ansatte. Så her er ting på stell. Ane skriver om bussturen fra Dar Es (for den var noe for seg selv), så jeg kan skrive litt om hvordan våres førsteinntrykk av stedet var. Vi gikk rett i kjelleren alle sammen! 4 båser med hull i bakken til toalett og de stinker noe så vanvittig. Saltvann i alle springer pga vannmangel,insekter på størrelse med katter (omtrent),små klamme varme rom,utekjøkken med en hel farm av fluer rundt/i maten. MEN... så ble vi ønsket velkommen av 32 syngende jenter i alder 12-20 år, og da ble alle problemer glemt. Vanvittig glede,rytme,sang,dans osv har vi ikke sett maken til. De synger hele dagen lang, og spesielt en halvtime før hver middag. Med afrikanske trommer og greier. Vi har vært i kirken i dag. Delt oss to og to, for alle her har forskjellige kirker de går til. Henriette og meg gikk til en romersk katolsk. Denne var ganske stor, og gudstjenesten varte fra 08 00 til 10 00. Vi satt på steinblokker i to timer. Så husk det når dere prøver å klage på trebenkene i Norge! Ellers begynner alvoret til uken. Da er vi fryktelig spente, for på programmet står:
Besøk på "barnehage" fra 3-6 år, skole, hjem til en albino som har en utrolig sterk historie å fortelle( albinoer har blitt svært truet i Tanzania pga overtro), et hjem for psykisk utviklingshemmede, og et døvehjem. Dette blir sterkt! Vi delte ut gaver og klær i går kveld, og det var utrolig artig å se gleden til jentene over nye plagg, bare en såpe eller kjærlighet på pinne.
Jentene er utrolig hjelpsomme, og de jobber som voksne. her finnes det ikke latskap! Vi er imponert så langt, og vi er alle innstilt på at toalettfasilitetene ikke skal ta knekken på oss enda:)
Snart kommer mer
Vi har alle endel på hjertet! Vi begynner å bli gode på Swahili;0)
Jeg er så imponert over dere! Godt å høre at dere hever dere over stedets fasiliteter og mangel på dem. Bare tenk på hvor bortskjemte vi er her hjemme som har alt. Når dere kommer hjem, er vel ikke en edderkopp på badet noe å grine over tenker jeg..;)
SvarSlettDet høres ut som det blir en opplevelsesrik uke nå, mange inntrykk.
Lykke til videre-og fortsett med god blogging:)
Psst: åssen er det med dopapir/hva tørker dere dere med? Håper ikke det er sånn som de gjør i India, hehe.
Hehehe Hege vi har grodd ut lang negl på høyre lillefinger;) neida,er sånn økonomi dopapir bare færre lag. No Lambi her nei
SvarSlett