I dag har vi vært innom secondary school, for å være med på å få en jente overflyttet fra skolen til en kostskole som er sponstet av IOP. Vi satt pliktoppfyllende på kontoret og ventet på Tulia (vår foreløpige veileder) mens hun var inne hos rektoren. De har ikke dårlig tid her og mottoet dems er tid er noe som kommer ikke noe som går.. Og det har vi fått kjenne på disse dagene her.. Men ettet en time kom hun og hentet oss og vi gikk inn å hilste på rektoren.. Hyggelig dame!
Etter dette besøket fylte vi opp bilen, og de som ikke fikk plass inni den måtte opp på lasteplanet, ble til og med stoppet i politikontroll når vi satt fire stk bakpå, men det var ikke noe problem. Ble bare fint vinket videre..
Vi kjørte et lite stykke og ble vist vei til en jordhytte hvor vi skulle prate med en jente på 16 år som blir utsatt for fysisk og psykisk overgrep der hun bodde i et lite hus sammen besteforeldrene og syv andre. Hun fortalte villig bort hele historien hennes, og den var fryktelig sterk. Ble mange tårer under hele samtalen for dette var vi ikke vant til å få så nært. Vi måtte late som det var en annen grunn til at vi kom, og familien viste ikke hva vi snakket om. Vi pratet veldig lavt og var livredde for at noen utenfor skulle høre hva vi pratet om og hva som kom til å skje med henne da.. Hun trengte skolesekk og skolesko og vi ble enige om at som takk for at hun hadde vært så ærlig med oss så skulle vi kjøpe det til henne. Vi skal møte henne igjen fredag kveld etter vi har vært i nærmeste by (Iringa) som ligger 45 minutter unna. Dette har vært tøff dag, med mange nye utfordringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar