Dette er bare en liten kjapp oppdattering på de siste dagene. Alle vil gjerne skrive litt om de fantastiske opplevelsene vi fikk fra torsdag til lørdag,så mer kommer:) Vi fikk skvist oss med på safaritur med menonitt gruppa. Sto opp før seks,for vi fikk beskjed om å dra før åtte. Dvs at vi var på hjul mot retningen Ruaha nasjonalpark kl halv ti. Denne parken er nest størst i Tanzania,men det var igrunnen det eneste vi visste. Bussturen trodde vi skulle ta rundt to timer,men vi ankom parkens hovedinngang i tretiden. Der ble det endel styr fordi vi ikke fikk betale med tanzanianske shilling med mindre vi var tanzanianere eller hadde arbeidsvisum. Så det ble litt hissing og kaos før vi kosta videre. En haug med sultene overvektige amerikanere og åtte av oss andre ankom campen vår en time senere. En hel rad og et enkelt buss sete ble knekt på veien,ingen aircon,noen litt stramtluktende afrikanere som sto hele veien i bussen stakkars, og en helt utrolig grusom kassett som duret og gikk non stop på bånn pine til Susanne tok afære og gjemte hele greia, er noen av de første minnene vi fikk oss.
Men alt dette ble glemt da vi kom rett til forsinket lunch i halv fem tiden på campen. Førsteinntrykket var helt fantastisk,og alt var i organiske materialer som blandet seg flott inn i naturen. Maten smakte himmelsk,og det ble kake til dessert. Mette og gode ble vi vist til teltene våres,og vi fikk beskjed og instrukser på veien at vi ikke fikk gå aleine etter det ble mørkt. Vi ble hentet av ansatte som skulle eskortere oss dit vi ønsket. Dette var på grunn av vår sikkerhet fordi vi faktisk skulle bo midt inne i en enorm nasjonal park med alle slags dyr vandrende rundt. Vi fikk beskjed om a dyrene gjerne kom fram etter det ble mørkt for å jakte,gresse eller hva det måtte være. Da vi kom fram til teltene våres ble vi regelrett målløse! Kan ikke beskrives med ord hvor flotte disse teltene var. Bilder kommer i fleng til tirsdag,for da skal vi til Iringa igjen. Så dere får nøye dere med noen få så lenge. Men jeg kan ihvertfall fortelle at vi aldri har opplevd maken,og det var helt utrolig å bo så tett på dyrene med bare en myggnetting mellom oss og dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar