Ilula Orphan Program

Nå har vi vært i Ilula i fire dager. Strømmen går stort sett hver kveld,så det er begrenset hva vi får oppdatert. Nå er den kommet igjen, og jeg har noen minutter før middag. Hvor skal jeg begynne??
IOP er et et stort program, det går rundt kun ved donasjon og sponsorer rundt om i verden. Det bor 32 jenter på barnehjemmet vi også sover på. Mange ansatte. Så her er ting på stell. Ane skriver om bussturen fra Dar Es (for den var noe for seg selv), så jeg kan skrive litt om hvordan våres førsteinntrykk av stedet var. Vi gikk rett i kjelleren alle sammen! 4 båser med hull i bakken til toalett og de stinker noe så vanvittig. Saltvann i alle springer pga vannmangel,insekter på størrelse med katter (omtrent),små klamme varme rom,utekjøkken med en hel farm av fluer rundt/i maten. MEN... så ble vi ønsket velkommen av 32 syngende jenter i alder 12-20 år, og da ble alle problemer glemt. Vanvittig glede,rytme,sang,dans osv har vi ikke sett maken til. De synger hele dagen lang, og spesielt en halvtime før hver middag. Med afrikanske trommer og greier. Vi har vært i kirken i dag. Delt oss to og to, for alle her har forskjellige kirker de går til. Henriette og meg gikk til en romersk katolsk. Denne var ganske stor, og gudstjenesten varte fra 08 00 til 10 00. Vi satt på steinblokker i to timer. Så husk det når dere prøver å klage på trebenkene i Norge! Ellers begynner alvoret til uken. Da er vi fryktelig spente, for på programmet står:
Besøk på "barnehage" fra 3-6 år, skole, hjem til en albino som har en utrolig sterk historie å fortelle( albinoer har blitt svært truet i Tanzania pga overtro), et hjem for psykisk utviklingshemmede, og et døvehjem. Dette blir sterkt! Vi delte ut gaver og klær i går kveld, og det var utrolig artig å se gleden til jentene over nye plagg, bare en såpe eller kjærlighet på pinne.
Jentene er utrolig hjelpsomme, og de jobber som voksne. her finnes det ikke latskap! Vi er imponert så langt, og vi er alle innstilt på at toalettfasilitetene ikke skal ta knekken på oss enda:)
Snart kommer mer
Vi har alle endel på hjertet! Vi begynner å bli gode på Swahili;0)

Hei alle sammen!

Henriette,Ane og Ellen har det gøy i poolen

I går tirsdag ble Susanne matforgiftet utpå kvelden. Det kom kastet på henne, og vi måtte ringe etter lege som kom på rommet hennes. Stakkars, så uflaks. Men hun er mye bedre i dag, og da bærer det avsted til Ilula i morgen. Blir en tøff bussreise med 6 timer i strekk. Men en av damene som jobber på barnehjemmet skal ta bussen sammen med oss.

I dag har vi sløvet ved bassenget siden det er siste dagen. To av jentene har prøvd seg på en liten tur til byen og markedet, men de følte seg ikke trygge. Alle svirrer rundt, og vi har fått beskjed om å passe på tingene våres godt og ikke gå aleine ute etter det er mørkt. Vi har så langt et positivt inntrykk av Tanzanianere. De er blide, hjelpsomme og har masse humør. Vi er veldig spente på hva som møter oss i morgen. 30 jenter på barnehjemmet kommer antakelig til å ta oss imot, og ryktene sier vi kan belage oss på en skikkelig dose underholdning og dans for å feire vår ankomst.

Vi gleder oss til å dele ut gavene vi har med oss, og komme inn i den daglige rutinen på hjemmet. Det blir masse variert arbeid vi skal gjøre.
Vi blogger såpass mye nå fordi vi har gratis internett, men vi vet ikke hvordan forholdene blir når vi kommer til Ilula.

Så dere får ha det så bra i kulda og snøen så lenge. Her er det alt annet!!heheh

Mange varme klemmer fra Ane, Henriette, Susanne (stakkars deg, håper du blir frisk fort)og Ellen:0)

Påfuglen på tur på hotellet